Påske og Jesus

Egentlig skulle det vel stått Påske = Jesus eller Påske: Jesus eller noe, men det er faktisk snakke om påske som i Jesus, og påske som en separat ferie vekke (tja..) fra skolen og stress. Dagene før påske har vært de mest slitsomme jeg kan huske nesten, og jeg fikk selvsagt ikke gjort alt jeg skulle gjøre heller. Litt trist, fordi nå må jeg bruke ferien på å skrive historieoppgave som jeg uansett kommer til å bli trekt for på grunn av for sein levering. Men dette akter jeg altså å gjennomføre før onsdag- da kommer LK. Fra da av vil jeg leve slaraffenlivet med fjelltur (Gaustatoppen), brettkjøring og kveldskos i en armkrok under et teppe med Prison Break og Lost. Ja.

Men så er det altså denne andre delen av påsken, den som egentlig er større enn den delen jeg allerede har skrevet om, større, mektigere og viktigere. Jesus fullførte sitt verk i disse dagene, i dag og for 2007 år siden. Jeg er inspirert, glad og får ta imot dette på nytt og på nytt, få håp på nytt og nytt. Takk, kjære Du, som bærer verden i Dine hender, kjenner og ser verden, og meg her, som på nytt får se Deg. Takk for at Du enda en gang viser Deg, gejnnom tekst og bilder og vet akkurat hva jeg trenger å lese, akkurat hva jeg trenger å se. Takk for Ditt verk, din redning, din trøst, du som skriver og sier at Du kontinuerlig ønsker at jeg skal vende om, vende om fra tvil og grublerier, fra sorg og smerte, fra denne verdens oppmerksomhetskrevere. Hjelp meg og oss til å leve ditt kall, å vende våre liv mot Deg. Som du sier: I bunn og grunn spiller det ingen rolle hva jeg gjør for Deg - Du har alt gjort alt som må gjøres.

Jeg vil le! Le og si det høyt og være stolt av min Jesus!

Apropo 2 1/2 år..

Tro det eller ei..

..men så er det faktisk sånn at jeg og LK har 2 1/2 års jubileum.... i morra. Dette er noen av hva andre mennesker har forbundet med 2 1/2 år (kilder: Google):

Kom och ta mig!

Dette er hva jeg forbinder med 2 2/1 år:

- kjærlighet

- forelskelse som blir til kjærlighet

- å finne ut hvorfor en klisje blir en klisje, og hvorfor klisjer er fantastiske øyeblikk

- en bestevenn

- å gråte

- å kjenne noens innerste sider

- å bli kjent til sine innerste sider

- å være sint

- å være frustrert

- å være lei seg og forvirret

- å være det lykkeligste mennesket på jord

- å aldri være alene

- å være elsket

- ELSKET!

- å finne ut hvorfor det går an å leve på luft og kjærlighet, til og med bare kjærlighet

- å få et ekstremt avslappet forhold til noen, en av motsatt kjønn som det er greit å vise seg uten sminke foran, til og med de stundene hvor man tar seg absolutt dårligst ut

- å lære seg å være ærlig

- å lære seg å være tolerant

- å bli tatt vare på

- å ta vare på

- å finne ut hva kjærlighet er

- å lure på når man begynte å elske

- å være kjempeforelsket og ikke forelsket i det hele tatt

- å finne en livsledsager

- å overleve på grunn av noen

- å oppleve intimitet

- å se for seg noe perfekt, og så blir det ikke sånn

- å forsøke

- å klare å være sammen på tross av forskjelligheter, mange

- at noen faktisk vil være sammen med meg for alltid, som er helt oppe hævvet og som ikke er mulig å forstå

- å elske noen

grattis med dagen, vennen min!

Jeg har'n!

Regler: Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggerene som blir "tatt", må skrive seks rare ting om seg selv i sin egen blog, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggerer som "har den", og lister opp navna deres. Etter at det er gjort, skriv han eller hun en kommentar på bloggen til hver av de, for å la de vite at de er blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok de for mer informasjon.

1: Når jeg står opp seint, som f.eks. halv åtte, så bruker jeg tida på å stelle håret isteden for å spise fokost.

2: Jeg har en humor som grenser til sinnsykt barslig, og kan le av den samme tingen, f.eks. en bevegelse LK gjør med hodet sitt, opptil flere ganger uten å bli lei.

3: Jeg leser gjerne til prøver om natta (mest i første klasse) istedet for om dagen (hva som er grunnen til dette kan jo diskuteres videre).

4: jeg elsker å leke leker som å henge med hodet først nedover ryggen til LK mens han løper rundt og hopper over hindringer, eller "flyleken", at han ligger på ryggen og løfter meg med beina og armene og jeg "flyr"

5: Jeg hater å være perfeksjonist, selvom jeg veldlig ofte er det

6: sitat Ingvild: "Er det ikke rart at du ikke liker å synge klassisk når du er kjempeflink til det?" Kanskje det er rart at noen mener jeg er flink til å synge klassisk i det hele tatt...

Jeg tar: Engelsen/Günther, Johanne, Ragnar, Torgeir, Ragnhild, Agurzken (eller hvordan det nå staves)

Ydmykelse

Okei, jeg skal innrømme (på stående fot..ehhh) at skrivekonkuransen min går heller dårlig, vist ved resultat "0 comments". Joda, jeg skal innrømme det, og litt ydmykende, kanksje til og med litt pinlig er det. Men vi går da alle med godt mot. For eksempel: i dag fikk jeg gjort alt som stod på lista mi!:

- Svømming
- Norskleksing
- Konsertøving
- Spising
- LKing
- Nettbanking
- Levering
- Fornærmet Ole Kristian i første klasse med kommentaren "Du er blond og kommer fra Bærum" (dette stod opprinnelig ikke på lista, men litt gøy var det jo)

Hepp, hepp!

Here I am

Humbled by Your majesty

PS: Contest, contest!

Eline lanserer skirvecontest!

For å dekke over forrige noe spessielle, sjokkerende, pinlige-pauser blogpost, poster jeg nå en ny post. Og folkens - slapp av - dette går bra. Noen ganger har man bare behov for å uttrykke seg, her, i ekstreme rammer;) Request: Har noen noen andre uttrykk, som mitt, de vil skrive inn? Jeg arrangerer konkurranse, bestemann får noe hemmelig. Helt bånn seriøst - jeg lover i åsyn av alle noble internettbrukere. Skriv i vei!

Har kommet meg litt etter turen til Øst-Afrika, og noen av de mest pressede intrykke ne har blitt løftet på. Men har og hadde ett par ekle dager, bæsjedager nå i uka. Dette er hva skal vi si, det kunstneriske resultatet av disse dagene:

Hva som skjer når et menneske faller

Det kommer plutselig
Som ved et lynnedslag blir du slått av føttene
det klør i hodebunnen og gnisser i mellomgulvet,
og med ett blir du bevisst på din egen åndedrett
Kroppens rolige nytelse blir til rastløs ubehag

Ta det med ro, sier du, mens uroen vokser.
- Du vet at dette bare er bagateller, du maser, spør, snakker - men ords virkning er som motsatt, og du tvinger: dette er ikke ekte!, hører du, ikke ekte!
Ekko. Ekko av stemmen som kjemper med seg selv.
Igjen ligger slagmarken.

Slik føles det, dagen da håpet og gleden som stod som en lyslampe for ditt øye, på nytt blir slått bort.
Dagen går, mens sykdom som ikke kan spores med mindre du selv ønsker det, utfoldes i monoton bekymring i et svartere og svartere mørke.
Det er intet dødsfall, ingen feilslåtte kjærlighetsforhold eller meningsløse hendelser -
alt som er, er dette ene intet, klumpen med ingenting som visstnok forstyrrer kjemien i hjernen, sender endorfiner og elektriske signal og blod og hva det nå er på feil kurs
- dette ene, knuste hjertet

lev, min venn! sier du
svaret: hvordan lever jeg? hva er riktig, i denne jungelen av ord og meninger, denne ensomme vandringen blant mine egne umuliggjorte sjelskvaler, om og om igjen?
Hva er denne absurde bekymringen om liv?

Du spør deg selv.

Godviljen tar over og du forsøker: hvordan gjorde jeg dette igjen? Hvordan tar jeg opp kampen og kjemper imot med dette positive, klartenkende?
- Orker jeg enda en gang å møte selve døden, fortvilelsen som munner ut i mitt eget skamslåtte indre?

Guddom-
Skjul for mine øyne det som sårer,
det som lurer i avkroken, klart til svik!
Bekjemp dette verkende, uforklarlige, dette ene som presser meg ut til klippekantene,
så jeg mister fotfestet og vinden tar meg vekk

Omfavne meg, Sjel, la meg få være i deg
La meg se Ditt vidunderlige verk og elske deg
– du som alltid vinner
Slik kan jeg kan selv se at døden er slutt
og at livet allerede har begynt.